Hvert år reiser min vertsfamilie sørover til delstaten Rio Grande do Sul, til en liten by som heter Santo Ângelo, for å feire jul der sammen med slekt og venner. Min vertsmor og mine to søstre reiste ned på mandagen før julaften, mens jeg og min vertsfar ble igjen i Florianópolis - han for å jobbe, og jeg for å bli kjent med Solveig sine besøkende fra Norge. Etter å ha tilbrakt noen førjulsdager sammen med dem ved å gå på stranda, prøve sandboarding (for min del: sand-akebretting) og se på "Askepott" og "Grevinnen og Hovmesteren", la jeg og vertsfaren min ut på den samme reisen.
Natta til julaften tilbrakte vi på langdistansebussen, og tilsammen var bussturen på omlag tolv timer. Endestasjonen var besteforeldrenes hus, og i hagen deres kunne vi få ly fra den ekstra varme sola under et tak av druetre. De forskjellige gatene i strøket var navngitt med datoer, og jeg syntes det var veldig fengende å få bo i ei gate som het (fritt oversatt til norsk) femtende november - min fødselsdato.
 |
| Druetak |
 |
| Gatenavn |
24. desember var, sammenlignet med slik jeg husker dem hjemmefra, en dag med relativt lite program. Det første som stod på programmet for dagen var manikyr for meg og mine to søstre, noe som begynte halv fem. Enda dagen hadde vært veldig avlslappende fram til da, endte manikyrtimene våre med at jeg ble vekket etter å ha sovet gjennom hele min søsters neglebehandling. Så gikk vi hjem igjen, stelte oss, og ventet på at klokka skulle bli halv ni, for da skulle vi i kirka. Store deler av Gudstjenesten var det søndagsskoleelevene som stod bak, og de hadde både dramatisering av juleevangeliet og sang og dans!
 |
| Julespill |
Etterpå spiste vi en voldsomt god middag og åpnet gaver sammen med både slekt og venner - til sammen var vi 15-20 stykker.
 |
| Meg og mine søstre |
 |
| Årets julenisse |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar