Jul og sommer i Brasil

Det viser seg å være lenge siden forrige blogginnlegg, og flere ting har skjedd i ettertid.

Blant annet har vi vært på leir i Ituporanga. Den store begivenheten inneholdt ca. 3000 ungdommer, som alle sov i telt rundtomkring på området. Selv teltet vi innendørs, noe man forsåvidt kan kalle en eksotisk opplevelse for nordmenn som vanligvis telter ute.

Dette bildet er kvalitetmessig ikke særlig fint. Det er allikevel en flott gjeng.

Foruten å være på leir, har vi også brukt litt tid på den norske "trøleken", som Solveig med stort engasjement lærte brasilianerne. Jeg skal ikke legge skjul på at hun gjorde en bra jobb, og nå er aktiviteten en mer eller mindre vesentlig del av Kadosh. Etter de to møtene på Kadosh, lørdag ettermiddag, spiller vi volleyball, gitar, basketball og leker trøleken.

Vi leker trøleken.

Omtrent hver ukedag går jeg gjennom universitetsområdet for å komme meg fra bussholdeplassen til Munil. Innimellom er Solveig også med, selv om jeg i farten ikke kommer på hva hun skal der å gjøre. Rett ved bussholdeplassen er der uansett en underlig statue som Solveig bestandig spør om å få ta bilde med, og her en dag gav jeg etter. Bilde medfølger.

Solveig hadde tenkt ut en måte å posere med statuen på. Det må sies å være mer enn jeg kunne ha klart å prestere.

Jeg og Solveig har fått oss en stamcafé som vi besøker hver onsdag, men jeg har for øvrig lovet henne at jeg ikke skal si hvorfor nettopp dette er vår stamcafé.

Og så har vi også fått oss to tyske venner her, noe jeg ikke vet om jeg har nevnt før. Jeg legger uansett ved et bilde av dem, noe jeg synes er vel fortjent etter å ha laget en velsmakende fransk middag til meg og Solveig. 

Julia og Ramona

Og når vi først er inne på dette med venner, kan jeg jo nevne de to brasilianerne jeg ble kjent med på vei til Munil en gang denne uka. Sammen gikk de under navnet "π together", og de virket til å synes det var underholdende når jeg uttalte det "pee together", enda så riktig det var. Han ene hadde dessuten med seg ei lita tromme, og jeg bad ham om å spille litt for meg, mens jeg oppfordra han andre til å synge. Slik gikk det til at de improvsierte en liten "Samba para Noruega"-sang, og i etterkant konkluderte jeg med at det hadde vært et hyggelig møte.

 Ellers er det snart jul, i Brasil som i Norge. Jeg synes det er en rar kombinasjon med shorts og julepynt, men man får vel gjøre det beste ut av å ha jul midt i sommerferien. Her er noen brasilianske juletrær:

Solveig sitt juletre. Også her i Brasil bruker man Norgesflagg rundt treet.

Barnehagens juletre.

Julepynt på Shopping Iguatemi. Her er juletreet til venstre, og ellers ser du nissevenner, nissebil og nissecampingvogn.

Shopping Beiramar. Her medfølger også rader med stoler for de som vil sette seg ned og beundre julepynten.

Dette er ikke et juletre, men en kakemannversjon av Snekker Andersen.

Legger ved en link til Solveigs blogg:
http://solveigibrasil.blogg.no/