En liten hilsen fra favelaen

Denne er laget av ei åtte år gammel jente i Vila Santa Vitória.
"Gud elsker oss høyt"

Florianópolis!

Siden lørdag har jeg og Solveig vært i Florianópolis, og det er her vi skal tilbringe de neste seks månedene. Denne byen har 3-400 000 innbyggere "til vanlig", men om sommeren er tallet rundtom en million. En betydelig del av byen ligger på ei øy rett utenfor Brasil, og her er det veldig mange flotte strender som virker særlig tiltrekkende på folk fra Paraguay og Argentina, som gjerne har ferieleilighet her.

Solveig og jeg bor i hver vår vertsfamilie. Vi bor et stykke unna hverandre, men vi begynner å lære oss hvordan man tar buss her i området. Allikevel har vi enda ikke helt forståelse for hvordan vi kommer oss fra bussholdeplassen/handlesenteret og til Solveigs hus. I går skulle vi gå hjem til henne fra handlesenteret, en tur som Solveig var blitt fortalt at ville ta om lag 20 minutter. Vi gikk derfra da klokka var fem på halv sju, for vi ville ha god tid før Mateus skulle hente oss klokka sju. Da klokka var blitt ti over sju måtte han allikevel ringe etter oss for å høre hvor vi var blitt av, og vi måtte ærlig innrømme at vi rett og slett ikke hadde peiling på hvor vi var hen. Jeg håper det går bra med Solveig som skal finne veien til handlesenteret i dag alene.

Selv bor jeg i en leilighet på fastlandet, og min vertsfamilie består av to foreldre (som ikke snakker noe engelsk), og to søstre (som begge snakker engelsk). De er alle veldig greie og hjelpsomme! Vi har også en liten puddel. Den er aggressiv, tjukk og har diabetes, og når den gjør noe den ikke skal, sier man "sua feia" (eller noe i den duren), som betyr at den er stygg.

Akkurat nå er de andre på jobb eller skole, mens jeg er hjemme alene med Bruli og hushjelpen, som vasker klær og tilbereder lunsj (norsk middag) til bare meg. Klokka ett skal vi ha vår første portuguese class, og læreren vår snakker nesten ingenting engelsk. Det er sikkert sunt for vår læring.

Her er litt bilder fra Florianópolis:

Meg og Solveig sammen med søsken og annet omkringliggende.

Florianópolis (fastland og øy).

Florianópolis (øy).

Her i Florianópolis har man bilder av alle familiemedlemmene bakpå bilen.

Et feriehus ved ei rikmannsstrand som vi var på på tirsdag. Jeg liker å tro det er Ronaldinho sitt.

I går var vi på besøk i favelaen for første gang.

Nederste etasje på handlesenteret var fullt av julepynt som dette.

Lunsjmåltidet som ble tilberedet til bare meg.

Mitt brasilianske mobilnummer er: 0055 48 9610 4394

Bom dia!

Nå har jeg og Solveig ankommet Curitiba i Brasil. En stund var vi usikre på om vi ville komme oss fra Sao Paolo til Curitiba som følge av kommuniseringsvansker, men det gikk visst bra. Enkelte misforståelser førte allikevel til at vi Solveig måtte sende håndbagasjen sin med resten av bagasjen, og vi når vi trodde vi bestilte en saftig hamburger med salat, tomat og spennende dressing/saus, fikk vi bare et kjøttstykke inni et hamburgerbrød. Vi hadde lurt oss selv.

Vel, nå er vi som sagt i Curitiba, og vi befinner oss på skolen som Sergio studerer ved når han ikke er i Norge på Hald. Gårsdagen var veldig fin - vi fikk kikket oss litt rundt, og handlet det som var nødvendig av strikketøy og slikt. Her er litt av Brasil:

Brasiliansk dør (uten dørhåndtak. Det fenomenet kommer nok til Brasil med årene).

Brasiliansk vindu.

Brasiliansk telefonkiosk.

Brasilianske maur.

Brasiliansk asfalt.

Brasilianske sokker (etter hvert).

Brasiliansk hårstrikk.


Nå skal vi ut og spise med Welton og Marilia!
Até maís!