Til Curitiba og tilbake

Når det nærmer seg sommer her i Brasil, er om lag annehver helg utvidet til langhelg. Brasilianerne selv begrunner dette med at de er glade i ferie, og for å vise entusiasme for den brasilianske kulturen, tok jeg og Solveig oss ei ekstra langhelg for å feriere i Curitiba. Anledningen var at Gregory var hjemme for å være med i søsteras bryllup.

Å finne et sted å bo under oppholdet var ikke noe problem. Når jeg og Solveig nevnte at vi hadde tenkt oss til Curitiba, var det flere som stakk hodet frem og sa: "Jeg kjenner noen dere kan bo hos", "Dere kan bo hos mine foreldre", osv. Det ble til at vi overnattet hos noen venner av min mãe, og både gjestfriheten og tilliten var stor. De hentet oss på bussholdeplassen, kjørte oss hjem og gav oss lunsj og nøkler til huset, før de hver gikk til sitt av jobb og skole.

Familien er fra den brasilianske delstaten Rio Grande do Sul, og i tillegg til den gode barbecuen, er dette noe vi ble kjent med fra staten:

Trekkspill. Jeg prøvde meg på "Lisa gikk til skolen", eller "Lisa foi para a escola", som de kjenner den som.

Kjoler fra Rio Grande do Sul.

Flere kjoler.

Fredagen tok Gregory oss med hjem til seg og viste oss av hans medbrakte norske lager. Han delte også.

Brunost. Tror mitt ansiktsuttrykk kan avsløre en viss kjærlighet for denne.

Norsk skjokolade.

Senere på kvelden gikk vi på fotballkamp. Det var hjemmekamp for Coritiba, og blant ca 15 000 tilskuere, regnet jeg meg på øyemål til at om lag ti av dem heiet på motstanderlaget. Selv var jeg og Solveig reale Coxa Brancas.

Dette symbolisere tilhørigheten.

Gregory kan også regne seg for å være en Coxa Branca.

Lørdagen gikk med på å bli bedre kjent med byen, før vi reiste hjem igjen til vår hjemby Floripa.

Søndagen var det konfirmasjon i kirka vår, og min lillesøster her var en av konfirmantene. I år var det ni stykker som konfirmerte seg, og ettersom alle hadde felles venner, arrangerte de lunsjen og selskapet etterpå sammen. Det var annerledes fra norske konfirmasjonsselskap, som stort sett bare inneholder én konfirmant og familiemedlemmer, og dette var en grei måte å gjøre det på!

Jeg og min konfirmantsøster.

Neste helg er det igjen langhelg, og da blir det camping!

Dette gjør vi!

Det har gått noen uker siden vi kom hit, og jeg og Solveig har begynt å få et inntrykk av hva vi skal gjøre her. Tre dager i uka har vi portugisiskundervisning, og ellers bruker vi tid på blant annet Munil og i Vila Santa Vitória.

Munil er et kristent fellesskap for studenter her i Florianópolis. Det arrangeres møter og bibelgrupper, og hver fredag kan også studentene komme og spise lunsj der. Denne lunsjen er jeg og Solveig med på å forberede, og det virker som de drar god nytte av våre ferdigheter innen grønnsakskutting.

Jeg og Solveig som kutter grønnsaker.

To innfødte som lager noe som er veldig godt!

To dager i uka er vi i Vila Santa Vitória, som er et av flere slumområder på øya. Den ene dagen deltar vi i engelsk- og musikkundervisning for barna, og den andre bruker vi på å male og tilbringe tid med dem. Det er veldig energiske barn, og det er kjekt å være med dem!

Barn og eldre i favelaen!

Dette er noe av det jeg og Solveig gjør her!